I dag, her i lille Verdal viser gradstokken ti hele grader. Jeg sitter ved vinduet og myser ut mot hagen min, snøen er snart borte og våren er på vei. Endelig er jeg i bedre form, og har faktisk ordnet meg, noe jeg ikke har gjort på fire dager....
Skal straks ut å gå meg en tur, for å møte noen venninner. Hater egentlig å gå, men nå som jeg nesten har liggesår etter å ha bodd i senga mi de siste dagene blir jeg nesten sint hvis noen spør om de kan kjøre meg.
Er det varmt hos dere?
Føler meg som verdens sunneste person her jeg sitter å kaster i meg loffskive på loffskive med masse majones(lett vell og merke), baconost og røkt kalkunskinke. Samtidig som jeg drikker cola, det er frokosten sin det! Det meste er lov når man er syk, liker jeg å tro ivertfall.
(Bildene er private)
Det ser godt ut i allefall. Jeg liker å bruke unnskyldningen at jeg er syk, bare for å ha rett til å mate meg selv med det jeg aller helst har lyst på, og jeg regner med at jeg ikke er den eneste i verden!
Prøvde meg på skolen idag, det gikk jo "veldig" bra. Var der i en og en halv time, før jeg dro hjem og sov til skoledagen egentlig var over. Tror ikke jeg skal prøve å på skolen igjen før torsdag, når vi skal på messe sammen med mange andre ungdomsbedrifter på et kjøpesenter på Levanger. Siden jeg er leder for Fokus UB Foto, så føles jeg at jeg nesten må ta meg sammen å dra dit, slik at vi kan vinne noen priser, heh.
Skal få til å begynne med challengen idag.
Noen andre som skal på messe for ungdomsbedrifter?
Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg alltid må bli syk.. Før ble jeg aldri syk, aldri. Nå ligger jeg her nesten hver måned og vrir meg i smerter både i mage og rygg. Denne gangen var det kjære omgangssyken som banket på døren, foreldrene min fikk den først og jeg unngikk å være hjemme så mye som overhodet mulig. En uke etter dem ligger jeg her som et slakt. Great.
Så dagene mine består av å bøye hodet over toalettet, unngå å spise og drikke(bortsett fra cola på boks, ilu), prøve å finne en stilling å ligge uten at det føles ut som om at ryggen min knekkes i to og knaske i meg så mye paracet og ibux at jeg blir immun.
Skal begynne med challengen så fort jeg gidder å løfte rævva opp av senga.
Jeg, som mange tusen andre bloggere, skal begynne med denne challengen. Fant den hos Hanne, som også gjør den. Noe må jeg gjør for å få meg selv til å blogge igjen, jeez.
Challenge list:
Day 01 - A photo of the item you last purchased
Day 02 - A photo of yourself, not taken by you.
Day 03 - A photo of your cellphone.
Day 04 - A photograph of yourself without makeup.
Day 05 - Your dream wedding.
Day 06 - What's in your bag?
Day 07 - A photo of your handwriting.
Day 08 - What's in your makeup bag?
Day 09 - The most beautiful picture of your best friend.
Day 10 - Your current wishlist.
(weheartit)
Ikveld blir jeg å finne på trippel 18årsdag! Håper det blir awesome.
Prøvde meg med midtskille idag, utrolig nok følte jeg meg ganske vell. Hva synes dere?
Not at all.
Her ligger jeg å vrir meg i smerte, magen min har vært vond i nesten en uke nå. Føler jeg aldri blir skikkelig frisk, er det ikke det ene så er det det andre. Det er utrolig slitsomt når det er masse å gjøre på skolen og så mye jeg ville gjort hjemme. IKKE MINST så er jo mageknipe så forferdelig vondt..... Håper bare det hele er over når magen gir seg, gidder ikke mer sykdom.
Trist osv.
Flere der ute som synes synd på seg selv?
Har et skoleprosjekt der jeg skal ta bilder inspirert av en setning fra en sangtekst. Jeg valgte sangen The quiet things that no one ever knows av Brand New. Bildet skal på en måte beskrive meningen med sangen.
Min flotte modell er Charlotte. Selv er jeg veldig fornøyd med resultatet. Vi hadde bare en uke på denne oppgaven, men det er den oppgaven jeg har likt best til nå.
Siden jeg er syk idag, har jeg hatt god tid til å lete gjennom gamle bilder. Jeg fant et av de første bildene jeg tok med kameraet mitt, i konfirmasjonen min. Uten å skryte må jeg få si at jeg virkelig elsker bildet, og vurdere å velge noe slikt som min nye oppgave i prosjekt til fordypning - foto.
Personen på bildet er farfaren min, og det beste med bildet er at det på en måte fortelle sin egen lille histore.
Hva synes dere? Er det en god idé å bygge videre på?
